Danmark spilte en nøkkelrolle i Edvard Griegs liv, hevder journalist Christopher
Follett. I denne artikkelen belyser han Griegs sterke forbindelse til Danmark,
der flere sentrale begivenheter i hans liv fant sted. Ikke bare giftet han seg
i København; det var også i en hytte på Søllerød, nord for den danske hovedstaden,
at han for nesten 140 år siden skrev sin verdensberømte Klaverkonsert i a-moll.
Søllerød er nå omgjort til et lokalt museum, blant annet med fokus på Edvard Grieg.
Grieg, som var av norske, skotske og danske aner, ble født i Bergen i 1843. Hans forfar, Alexander Grieg, var opprinnelig fra Skottland, men kom til Bergen mot slutten av det 18. århundre, hvor han trivdes i sitt arbeid som britisk konsul, og slik kom Grieg-familien til Norge. Komponisten besøkte jevnlig København, og i alt tilbrakte Edvard Grieg hele 10 år av sitt liv i den danske hovedstaden.
Griegs første tur til København var i 1863, da han gjorde et kort opphold i byen i forkant av sitt fire års lange studieopphold ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Hans siste besøk i København var kun få måneder før sin død i 1907. Grieg besøkte da Skodsborg Sanatorium ved kysten nord for København, hvor han mottok behandling for sine lidelser.
Grieg skrev i alt 74 opus, og i tillegg omkring 50-60 verk uten opusnummer. Komponisten ble gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen, som eksisterer den dag i dag som Edvard Grieg Museum.
Griegs opphold i Leipzig ble etterfulgt av tre lykkelige år i København i 1860-årene. København var på det tidspunktet den eneste Skandinaviske byen med et kulturliv på et internasjonalt nivå, og utgjorde dermed den musikalske hovedstaden i Norden. Her møtte Grieg den danske komponisten Niels W. Gade, som hadde vært elev av Mendelssohn, og som var en av skandinavias viktigste musikere. Videre stiftet han bekjentskap med de danske komponistene Carl Frederik Emil Horneman og Johann Peter Emilius Hartmann, samt sin landsmannen Rikard Nordraak, opphavsmannen til den norske nasjonalsangen. Senere møtte han også den store danske komponisten Carl Nielsen.
Hans Christian Lumbye – kjent som “den nordiske Strauss” for sine overstrømmende valser, polkaer, masurkaer og marsjer – var musikkdirektør i Tivoli, og det var han som dirigerte den første fremføringen av et utdrag av Griegs “Symfoni i c-moll”, i juni 1864. Dette var et relativt tidlig verk av Grieg, som komponisten selv snart trakk tilbake, og inisterte på at det aldri måtte bli fremført. Verket ble imidlertid tatt i bruk 1980-årene og er nå publisert blant Grieg samlede verker.
Det var også i København at Grieg skrev sin klaversonate og den første av fiolinsonatene. Han tok med verkene til sitt idol Gade for å få hans godkjenning og bemerkninger før stykkene ble fremført. Det var på denne tiden Grieg møtte og forelsket seg i sin kusine Nina Hagerup, som hadde vokst opp i Bergen, men som siden hadde bosatt seg i Danmark. Nina var en utmerket pianist og hadde en vakker stemme som fascinerte den norske komponisten, og paret forlovet seg i 1865. Giftermålet fant sted i juni 1867, i Johanneskirken på St Hans Torg i Nørrebrokvarteret. Som en gave til sin forlovede, skrev Grieg de fire sangene “Hjertets Melodier”, Opus 5, med tekster av hans venn, eventyrforfatteren Hans Christian Andersen. For Edvard var Nina "den eneste virkelige tolker” av disse sangene.
Ekteparet tilbrakte sommeren 1868 i idylliske Søllerød, i hytten “Mothsgaarden” som i dag fremdeles eksisterer som Søllerød Museum. Ovenfor Mothsgaarden ligger den gamle 1600-talls gjestgiveriet Søllerød Kro, hvor Grieg gjerne kom innom for en forfriskning som avbrudd fra arbeidet med klaverkonserten i a-moll, opus 16.
For det var i Søllerød, i dag en forstad nord for København, at Grieg komponerte sitt mesterverk; verket som er kjent for sine mange romantiske temaer, sin overstrømmende nordiske lyriske profil – og som er blitt stående som et av de viktigste verk på pianokonsertrepertoaret, til tross for at Grieg selv aldri ble helt fornøyd med verket, men gjennom mange år stadig vendte tilbake og forbedret verket.
"Det var en uutholdelig varme (at Mothsgaarden) men jeg tenker dog med glede tilbage på denne tid" skrev Grieg. "Jeg følte meg visstnok dvask på grunn av temperaturen, men jeg følte også at nu måtte det tas fatt; således her jeg skrevet en konsert for klaver og orkester som jeg tror inneholder gode ting."
"Jeg skulle just få tid nu i høstaftnene til å instrumentere første sats, men – tiden! Også aftnene tas fra meg. Neupert skal nemlig spille den i København i ’Musikerforeningen’ over jul". Det tok lenger tid å fullføre verket enn Grieg hadde forventet, og den planlagte urfremføringen i desember 1868 måtte utsettes til våren påfølgende år.
Etter å ha tilbrakt vinteren i Norge med å finpusse orkestreringen, ble verket urfremført 3. april 1869 i den nå raserte Casino Konserthall i København. Griegs venn, pianisten Edmund Neupert var solist med Det Kongelige Danske Orkester, under dirigent Holger Simon Paulli.
Dronning Louise av Danmark var tilstede under premieren, og likeledes hans komponistkollegaer og venner Gade og Hartmann, samt den store russiske pianistvirtuosen Anton Rubinstein – en venn av Liszt – som velvillig lånte ut sitt eget piano til konserten. Grieg var selv ikke tilstede under konserten på grunn av forpliktelser hjemme i Norge. Men 30. januar 1886 var Grieg selv solist i klaverkonserten under en forestilling ved Det Kongelige Teater. Den norske komponisten og dirigenten Johan Svendsen var dirigent under konserten, som ble holdt kort tid etter en svært suksessfull fremføring av "Peer Gynt" i Dagmar Teater. I mars samme året, reiste Grieg på en turne til Jutland med konserten, som snart ble svært populær, og som gjorde komponisten berømt over hele Europa.
A-mollkonserten var også høydepunktet under den første Nordiske Musikkfestival som ble holdt i København i 1888.
Den store klaverkonserten var Griegs mesterverk, og var grunnlaget for hans store gjennombrudd som komponist. Men for Grieg ble gleden kortvarig. Alexandra, ekteparet Griegs datter, døde bare ett år gammel av hjernehinnebetennelse, en måned etter urpremieren på konserten.
Etter Griegs død i 1907, forlot Nina Bergen og reiste tilbake til København. Her ble hun til sin død 28 år senere, 90 år gammel. Hun var i nær kontakt med musikklivet i Danmark gjennom resten av livet. I 1911 inviterte hun Carl Nielsen til et opphold på Troldhaugen. Nielsen tilbrakte et par uker i Griegs komponisthytte, og arbeidet med sin fiolinkonsert der. Asken av Nina er plassert ved siden av Edvards, i en krypt i fjellet på Troldhaugen.
Christopher Follett
(oversatt til norsk av Grieg 07)
Follett er britisk frilans journalist, basert i København hvor han er korrespondent for Musical Opinion magazine (UK), og tidligere bidragsyter til Nordic Sounds
Grieg, som var av norske, skotske og danske aner, ble født i Bergen i 1843. Hans forfar, Alexander Grieg, var opprinnelig fra Skottland, men kom til Bergen mot slutten av det 18. århundre, hvor han trivdes i sitt arbeid som britisk konsul, og slik kom Grieg-familien til Norge. Komponisten besøkte jevnlig København, og i alt tilbrakte Edvard Grieg hele 10 år av sitt liv i den danske hovedstaden.
Griegs første tur til København var i 1863, da han gjorde et kort opphold i byen i forkant av sitt fire års lange studieopphold ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Hans siste besøk i København var kun få måneder før sin død i 1907. Grieg besøkte da Skodsborg Sanatorium ved kysten nord for København, hvor han mottok behandling for sine lidelser.
Grieg skrev i alt 74 opus, og i tillegg omkring 50-60 verk uten opusnummer. Komponisten ble gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen, som eksisterer den dag i dag som Edvard Grieg Museum.
Griegs opphold i Leipzig ble etterfulgt av tre lykkelige år i København i 1860-årene. København var på det tidspunktet den eneste Skandinaviske byen med et kulturliv på et internasjonalt nivå, og utgjorde dermed den musikalske hovedstaden i Norden. Her møtte Grieg den danske komponisten Niels W. Gade, som hadde vært elev av Mendelssohn, og som var en av skandinavias viktigste musikere. Videre stiftet han bekjentskap med de danske komponistene Carl Frederik Emil Horneman og Johann Peter Emilius Hartmann, samt sin landsmannen Rikard Nordraak, opphavsmannen til den norske nasjonalsangen. Senere møtte han også den store danske komponisten Carl Nielsen.
Hans Christian Lumbye – kjent som “den nordiske Strauss” for sine overstrømmende valser, polkaer, masurkaer og marsjer – var musikkdirektør i Tivoli, og det var han som dirigerte den første fremføringen av et utdrag av Griegs “Symfoni i c-moll”, i juni 1864. Dette var et relativt tidlig verk av Grieg, som komponisten selv snart trakk tilbake, og inisterte på at det aldri måtte bli fremført. Verket ble imidlertid tatt i bruk 1980-årene og er nå publisert blant Grieg samlede verker.
Det var også i København at Grieg skrev sin klaversonate og den første av fiolinsonatene. Han tok med verkene til sitt idol Gade for å få hans godkjenning og bemerkninger før stykkene ble fremført. Det var på denne tiden Grieg møtte og forelsket seg i sin kusine Nina Hagerup, som hadde vokst opp i Bergen, men som siden hadde bosatt seg i Danmark. Nina var en utmerket pianist og hadde en vakker stemme som fascinerte den norske komponisten, og paret forlovet seg i 1865. Giftermålet fant sted i juni 1867, i Johanneskirken på St Hans Torg i Nørrebrokvarteret. Som en gave til sin forlovede, skrev Grieg de fire sangene “Hjertets Melodier”, Opus 5, med tekster av hans venn, eventyrforfatteren Hans Christian Andersen. For Edvard var Nina "den eneste virkelige tolker” av disse sangene.
Ekteparet tilbrakte sommeren 1868 i idylliske Søllerød, i hytten “Mothsgaarden” som i dag fremdeles eksisterer som Søllerød Museum. Ovenfor Mothsgaarden ligger den gamle 1600-talls gjestgiveriet Søllerød Kro, hvor Grieg gjerne kom innom for en forfriskning som avbrudd fra arbeidet med klaverkonserten i a-moll, opus 16.
For det var i Søllerød, i dag en forstad nord for København, at Grieg komponerte sitt mesterverk; verket som er kjent for sine mange romantiske temaer, sin overstrømmende nordiske lyriske profil – og som er blitt stående som et av de viktigste verk på pianokonsertrepertoaret, til tross for at Grieg selv aldri ble helt fornøyd med verket, men gjennom mange år stadig vendte tilbake og forbedret verket.
"Det var en uutholdelig varme (at Mothsgaarden) men jeg tenker dog med glede tilbage på denne tid" skrev Grieg. "Jeg følte meg visstnok dvask på grunn av temperaturen, men jeg følte også at nu måtte det tas fatt; således her jeg skrevet en konsert for klaver og orkester som jeg tror inneholder gode ting."
"Jeg skulle just få tid nu i høstaftnene til å instrumentere første sats, men – tiden! Også aftnene tas fra meg. Neupert skal nemlig spille den i København i ’Musikerforeningen’ over jul". Det tok lenger tid å fullføre verket enn Grieg hadde forventet, og den planlagte urfremføringen i desember 1868 måtte utsettes til våren påfølgende år.
Etter å ha tilbrakt vinteren i Norge med å finpusse orkestreringen, ble verket urfremført 3. april 1869 i den nå raserte Casino Konserthall i København. Griegs venn, pianisten Edmund Neupert var solist med Det Kongelige Danske Orkester, under dirigent Holger Simon Paulli.
Dronning Louise av Danmark var tilstede under premieren, og likeledes hans komponistkollegaer og venner Gade og Hartmann, samt den store russiske pianistvirtuosen Anton Rubinstein – en venn av Liszt – som velvillig lånte ut sitt eget piano til konserten. Grieg var selv ikke tilstede under konserten på grunn av forpliktelser hjemme i Norge. Men 30. januar 1886 var Grieg selv solist i klaverkonserten under en forestilling ved Det Kongelige Teater. Den norske komponisten og dirigenten Johan Svendsen var dirigent under konserten, som ble holdt kort tid etter en svært suksessfull fremføring av "Peer Gynt" i Dagmar Teater. I mars samme året, reiste Grieg på en turne til Jutland med konserten, som snart ble svært populær, og som gjorde komponisten berømt over hele Europa.
A-mollkonserten var også høydepunktet under den første Nordiske Musikkfestival som ble holdt i København i 1888.
Den store klaverkonserten var Griegs mesterverk, og var grunnlaget for hans store gjennombrudd som komponist. Men for Grieg ble gleden kortvarig. Alexandra, ekteparet Griegs datter, døde bare ett år gammel av hjernehinnebetennelse, en måned etter urpremieren på konserten.
Etter Griegs død i 1907, forlot Nina Bergen og reiste tilbake til København. Her ble hun til sin død 28 år senere, 90 år gammel. Hun var i nær kontakt med musikklivet i Danmark gjennom resten av livet. I 1911 inviterte hun Carl Nielsen til et opphold på Troldhaugen. Nielsen tilbrakte et par uker i Griegs komponisthytte, og arbeidet med sin fiolinkonsert der. Asken av Nina er plassert ved siden av Edvards, i en krypt i fjellet på Troldhaugen.
Christopher Follett
(oversatt til norsk av Grieg 07)
Follett er britisk frilans journalist, basert i København hvor han er korrespondent for Musical Opinion magazine (UK), og tidligere bidragsyter til Nordic Sounds
Kilder
Grieg i Danmark/Grieg i Søllerød
Søllerød Museum, Tel: (45) 42 80 20 46
Publisert i 1993 i forbindelse med en utstilling med samme navn
Grieg og Danmark av Jens Østergaard
Illustrert brosjyre
Publisert av Danish Grieg-Jubilæum 1993, Fondet for Dansk-Norsk Samarbejde Schaeffergaarden,
tel (45) 39 77 28 08
Mothsgaarden, Søllerød
Foto: Søllerød Museum
